Yazfat`s blog

fredag, november 07, 2008

1 måned har gått

Det er i dag 1 måned siden Yoda ble avlivet. Savnet har vært stort etter gutten vår, Det føles som en evighet siden jeg satt i baksetet med Yoda på vei til veterinæren for avlivning. Tenker på han så og si konstant, det gnager i meg at jeg ikke helt vet hva som skjedde. Tror det hadde vært lettere for meg hvis jeg hadde sett hva som skjedde. Klumpen i brystet er der enda, selv om den har blitt mindre.

Selv om jeg tenker på han hele tiden, har jeg begynt å glemme han også. Detaljer, kikker ikke opp i vinduet lenger for å se om han venter på meg. Når jeg våkner om morran, slenger beina ned uten å tenke på om han ligger ved siden av meg. Tenker ikke lenger på om han ligger bak kontorstolen min.

Føler meg som en dritt fordi jeg har begynt å "glemme" han alt, selv om jeg aldri kommer til å glemme han. Vanskelig å forklare det der.

Savner han veldig.

torsdag, november 06, 2008

Halloween Party

Laila og jeg var på halloween party på fredagen. Det var artig å komme seg ut og få noe annet å tenke på.

Jan hadde fått pannelugg for anledningen.

Nina og Laila var så fine atte.

Meg som sitter i baren.

torsdag, oktober 09, 2008

Yoda er avlivet

Alt har gått i grus for meg. Jeg hadde ikke trodd at dette skulle være så hardt for meg. Nå har vi ryddet vekk det meste som kan minne oss om Yoda.

Madrassen på verandaen, der lå han alltid når vi var ute og røyket. Buret i stua, han brukte det ikke så mye, men hver gang han fikk tørrfisk og gnage ben gikk han inn der.

Sengen hans på soverommet vårt, det jeg sveiset på jobben. Han brukte ikke senga så mye, lå for det meste ved siden av meg, mellom senga og vinduet. Men ofte så snek han seg opp i senga vår når vi hadde sovnet.

Bilburet er tatt ut og satt i kjelleren, savner at buret sperrer utsikten i speilet, savner klaginga hans da vi var på biltur.

Mat/vann skåler er ryddet vekk, savner den bekken med vann han kom med da han hadde vært i vannskåla.

Leker og sånt er også ryddet vekk, unntatt "tassen" som er en liten tøyleke med avrivd hode. Tassen ble med til veterinæren og lå ved siden av Yoda da han sovnet inn.

Gåsa har vi tatt vare på så vi kan kjenne lukta av Yoda.

Nå som det er ryddet vekk, håpet jeg at det kunne bli lettere. Men det virker det håpløst. Jeg har jo minner om alt. Der hvor det har stått noe etter Yoda er det et tomrom, prøver å sette noe annet der madrassen på verandaen ha vært.

Står på kjøkkenet og smører meg frokost, tar fram leverposteien og begynner å gråte. Yoda fikk jo som regel en skalk med leverpostei. Når jeg kommer inn utgangsdøra og ikke verdens gladeste hund står og venter på meg, da kommer tårene igjen. Det har blitt mye tårer siden mandag kveld.

Siste luftetur jeg hadde med han føre vi dro til veterinæren, gråt jeg hele tiden, han skjønte ingen ting av det. Bare sleiket tårene mine

Jeg er skiftarbeider og skulle vært på jobb i dag, men har ordnet meg åpen sykemeldning. Lurte på jeg skulle reise på jobb på lørdag, men tviler på det. Konstant vondt i hodet, sår i øynene, matlysten er det så som så med. Prøver å se på noen serier/film for å ha noe annet å tenke på.

Hund skal vi ha igjen, men jeg vet ikke helt når vi er klare for det.